Magisk mat

Magisk mat

Magisk mat

Kan mat være magisk?
Kan mat gjøre deg glad? Kan mat fjerne eller bedre nedstemthet og depresjon? Kan mat gjøre deg mentalt sterkere? Gjøre tankene klarere? Og litt annet å tygge på...
Det er dette jeg forsøker å finne ut av. Og kanskje har du lyst til å være med på denne reisen? Du er velkommen! Nettsiden min finner du her www.helpyourself.no

Det varer sikkert ikke ...

Magisk matPosted by Torill Stokkan Sat, February 11, 2017 11:04


Det er det mange som sier. Det er sikkert noe forbigående, hvisker de og i tillegg rister litt på hodet - bak min rygg. Men, tanken har slått meg også, det skal dere vite. Hver morgen letter når jeg våkner, ligger jeg der og kjenner på tankene mine og stemningsleiet mitt. I snart to måneder nå, har ikke tankene vært: nei, dette orker jeg ikke? Hva er det jeg nå skal utsettes for i dag som jeg ikke orker å ta tak i. Har jeg egentlig lyst til å være på denne merkelige kloden i det hele tatt? Jeg våkner og har LYST til å stå opp. Lyst til å møte mennesker, kollegaer, venner som jeg setter umåtelig stor pris på, tenke på den herlige sønnen jeg har der inne i hovedstaden og den andre sønnen min som er i himmelen. Disse tankene var, som sagt, helt annerledes for kort tid siden.

Kan det være...
Og jeg tenker videre:Det kan da ikke bare være at jeg har begynt å spise sunt.!? Eller fordi jeg har begynt å meditere regelmessig? Mørk depressiv tåke i mitt hode forsvinner jo ikke bare av appelsiner, spinat, nøtter, olivenolje, fisk, grønnkål og meditasjon. For dette stoffet som jeg hadde for lite av, serotonin, det produseres vel ikke i magen? JO! det er nettopp der det skjer! Det produseres ut ifra det vi spiser, og det produseres også når vi lar hodet ”hvile” litt – som under 20 minutter (eller mer) med meditasjon.

Tåka har lettet
Etter snart to måneder må jeg bare få lov til å si: Jo, det varer! Tåka er ikke der lenger. Hodet er klarere og tankene mye hyggeligere. Det er lettere å le. Lettere å tenke. Lettere å stå opp. Lettere å møte dagen. Lettere å møte mennesker. Og kanskje, det får andre bedømme, er jeg et lettere menneske å være sammen med også? Og dette skal vare! Og jo lenger jeg graver meg ned i denne tematikken om mat og hvordan den virker inn på våre liv, finner jeg svar som understreker akkurat det jeg erfarer.

Intelligent kropp
Gå til denne legen for eks. Dr. John Bergman. Jeg fant ham ”tilfeldig” på nett. Youtube leder deg jo mot det du kanskje ønsker å se mer av (i denne situasjonen passer deres søkemotorer meg utmerket). Han gir meg svar på det jeg har underet meg over, og understreker svarene jeg har kommet frem til. Ikke fordi jeg er mer intelligent enn andre – men fordi jeg lytter til min svært intelligente kropp, som forsøker å rope både fra hodet - og via magen om hva jeg egentlig trenger. Og mangler.

Fyser
Har du noen gang ”fyst” på noe? (å fyse er et god gammelt norrønt ord – så dette er ikke noe nytt). Her om dagen fikk jeg utrolig lyst på krabbe. Og jeg ble lykkelig da jeg fant ferske krabbeskjell i fiskedisken. Krabbe, godt brød, majones , dill og sitron. Det ble en herlig middag. Helt alene for meg selv (ja, jeg bor alene og har ingen andre å ta hensyn til – så ja, jeg har litt mer tid til å tenke, lese, undre meg, lage mat, spise etc. enn de som lever i familier som er en smule større. Men jeg vet også at det er svært mange som slutter å tenke på maten de spiser når de er – nettopp alene. Det er å gjør seg selv en stor bjørnetjeneste!)

Tilbake til krabba. Litt senere på kvelden skulle jeg bare rusle litt rundt på nettet. Og det første som dukker opp er: Spis krabber – der er gode boostere for kroppen når den trenger serotonin! Du verden!

Jeg vet at du kan fyse på noe som kroppen ikke trenger også. Som varme hveteboller. Men det er forskjell på det ”å fyse” – og det å bli fristet av noe. Som er innmari godt. Men som egentlig bare er veldig usunt. Mel, melk, hvitt sukker, gjær… lim. Det er svært lite serotonin å finne i lim.





  • Comments(0)//blogg.helpyourself.no/#post7