Magisk mat

Magisk mat

Magisk mat

Kan mat være magisk?
Kan mat gjøre deg glad? Kan mat fjerne eller bedre nedstemthet og depresjon? Kan mat gjøre deg mentalt sterkere? Gjøre tankene klarere? Og litt annet å tygge på...
Det er dette jeg forsøker å finne ut av. Og kanskje har du lyst til å være med på denne reisen? Du er velkommen! Nettsiden min finner du her www.helpyourself.no

Det varer sikkert ikke ...

Magisk matPosted by Torill Stokkan Sat, February 11, 2017 11:04


Det er det mange som sier. Det er sikkert noe forbigående, hvisker de og i tillegg rister litt på hodet - bak min rygg. Men, tanken har slått meg også, det skal dere vite. Hver morgen letter når jeg våkner, ligger jeg der og kjenner på tankene mine og stemningsleiet mitt. I snart to måneder nå, har ikke tankene vært: nei, dette orker jeg ikke? Hva er det jeg nå skal utsettes for i dag som jeg ikke orker å ta tak i. Har jeg egentlig lyst til å være på denne merkelige kloden i det hele tatt? Jeg våkner og har LYST til å stå opp. Lyst til å møte mennesker, kollegaer, venner som jeg setter umåtelig stor pris på, tenke på den herlige sønnen jeg har der inne i hovedstaden og den andre sønnen min som er i himmelen. Disse tankene var, som sagt, helt annerledes for kort tid siden.

Kan det være...
Og jeg tenker videre:Det kan da ikke bare være at jeg har begynt å spise sunt.!? Eller fordi jeg har begynt å meditere regelmessig? Mørk depressiv tåke i mitt hode forsvinner jo ikke bare av appelsiner, spinat, nøtter, olivenolje, fisk, grønnkål og meditasjon. For dette stoffet som jeg hadde for lite av, serotonin, det produseres vel ikke i magen? JO! det er nettopp der det skjer! Det produseres ut ifra det vi spiser, og det produseres også når vi lar hodet ”hvile” litt – som under 20 minutter (eller mer) med meditasjon.

Tåka har lettet
Etter snart to måneder må jeg bare få lov til å si: Jo, det varer! Tåka er ikke der lenger. Hodet er klarere og tankene mye hyggeligere. Det er lettere å le. Lettere å tenke. Lettere å stå opp. Lettere å møte dagen. Lettere å møte mennesker. Og kanskje, det får andre bedømme, er jeg et lettere menneske å være sammen med også? Og dette skal vare! Og jo lenger jeg graver meg ned i denne tematikken om mat og hvordan den virker inn på våre liv, finner jeg svar som understreker akkurat det jeg erfarer.

Intelligent kropp
Gå til denne legen for eks. Dr. John Bergman. Jeg fant ham ”tilfeldig” på nett. Youtube leder deg jo mot det du kanskje ønsker å se mer av (i denne situasjonen passer deres søkemotorer meg utmerket). Han gir meg svar på det jeg har underet meg over, og understreker svarene jeg har kommet frem til. Ikke fordi jeg er mer intelligent enn andre – men fordi jeg lytter til min svært intelligente kropp, som forsøker å rope både fra hodet - og via magen om hva jeg egentlig trenger. Og mangler.

Fyser
Har du noen gang ”fyst” på noe? (å fyse er et god gammelt norrønt ord – så dette er ikke noe nytt). Her om dagen fikk jeg utrolig lyst på krabbe. Og jeg ble lykkelig da jeg fant ferske krabbeskjell i fiskedisken. Krabbe, godt brød, majones , dill og sitron. Det ble en herlig middag. Helt alene for meg selv (ja, jeg bor alene og har ingen andre å ta hensyn til – så ja, jeg har litt mer tid til å tenke, lese, undre meg, lage mat, spise etc. enn de som lever i familier som er en smule større. Men jeg vet også at det er svært mange som slutter å tenke på maten de spiser når de er – nettopp alene. Det er å gjør seg selv en stor bjørnetjeneste!)

Tilbake til krabba. Litt senere på kvelden skulle jeg bare rusle litt rundt på nettet. Og det første som dukker opp er: Spis krabber – der er gode boostere for kroppen når den trenger serotonin! Du verden!

Jeg vet at du kan fyse på noe som kroppen ikke trenger også. Som varme hveteboller. Men det er forskjell på det ”å fyse” – og det å bli fristet av noe. Som er innmari godt. Men som egentlig bare er veldig usunt. Mel, melk, hvitt sukker, gjær… lim. Det er svært lite serotonin å finne i lim.





  • Comments(0)//blogg.helpyourself.no/#post7

Vårt tids meget kloke kone

Magisk matPosted by Torill Stokkan Fri, February 03, 2017 18:40

”De vennlige ord som sies i dag, kan bære frukt i morgen.”
Mahatma Gandhi

Er det noen matbøker jeg setter stor pris på , så er der det Berit Nordstrands kloke og flotte og kunnskapsrike kokebøker. ”Mat til sinns” er den boken som har inspirert meg mest, må jeg vel si – siden dette er det temaet som opptar meg når det gjelder matlaging. Mat som gjør noe med hodet mitt. Mat som gjør meg glad og vital.


I dag var jeg så heldig å få et ja fra Berit Nordstrand på mitt spørsmål om å få lov til å skrive om og henvise til noen av hennes gode oppskrifter. Det ble jeg veldig glad for, for jeg har ikke i tankene å spre ”egne” oppskrifter. Det overlater jeg til de som virkelig kan det.

En av oppskriftene jeg har tatt i bruk, er hennes ”Berits frøbrød”. Det har jeg nærmest blitt avhengig av. Grovt, godt, sundt og saftig! Det tar litt tid å bake, men ønsker man å gjøre noe med livet og kostholdet, så får man sette av litt ekstra tid til akkurat det. Det har jeg lært. Og det KAN lønnes seg, på mange måter.

Takk til Berit Nordstrand som deler! www.beritnordstrand.no

Neste gang vi møtes er det serotoninet som skal til livs!






  • Comments(0)//blogg.helpyourself.no/#post2

Gult og blått

Magisk matPosted by Torill Stokkan Fri, February 03, 2017 18:27


Som sagt så startet denne reisen mot mer vitalitet og et litt gladere sinn, med en appelsin. I mitt enkel sinn var det appelsiner jeg assosierte med C-vitaminer. Men jeg har lenge trodd at jeg har vært allergisk mot sitrusfrukter, derfor har jeg holde meg borte fra den type fruktjuicer. De fleste ”svir” liksom på tunga når jeg drikker dem. Men det rare er at jeg slett ikke er allergisk mot den jeg presser selv. Og det med rå håndkraft. Jeg har ikke noen fancy juicepresse. Men like før jul, før jeg begynte min jakt på et gladere sinn via maten, fikk jeg denne ”tupperware”- (i gåsetegn siden det ikke er Tupperware, og bruker jeg da ikke gåsetegn, får jeg vel et tupp bak av selve Tupperware himself, Mr. Eral Silas) appelsinskviseren av min mor like før jul. Hun hadde den i et av sin mange skap, og ville gjerne bli kvitt den. Ok , sa jeg, og trodde neppe jeg fikk bruk for den, annet enn å putte den inn i et av mine skap. Men nå har det faktisk blitt en av mine kjæreste redskaper på kjøkkenet. Hver morgen presser jeg en appelsin og nyter smaken av den gule deilige smaken – og kjenner nesten hvordan den feier bort nattens blå tanker og tåker.
Man vet aldri hva man kan få bruk for.

Takk, mamma!

Vitaminer funker! Det er noe alle vet, og det er noe vi trenger mer eller mindre av. Men opphavsmannen til læren om vita(liv)miner(kommer fra amin og det igjen av ammoniakk?? og der stoppet min forståelse av saken) det var en polsk biokjemiker ved navn Kaziemierz Funk.





  • Comments(0)//blogg.helpyourself.no/#post1

DET STARTET MED EN APPELSIN!

Magisk matPosted by Torill Stokkan Tue, January 31, 2017 15:35

Å være nedstemt, deprimert eller bare litt ”blå til sinns”, har vært en del av min hverdag siden jeg var ganske ung. Og livet har etter hvert rammet meg på måter jeg har måttet være ganske sterk for å takle. Det ligger noe i ordene til Nietzsche: ”Det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere.”

Livet rammer jo oss alle, og alle sliter vi med vårt, men kanskje er det noe som kan gjøre oss en smule mentalt sterkere, slik at vi kan klare motbakkene litt bedre.

ULTIMATUM
For få uker siden, like før jul i 2016, gav jeg meg selv et ultimatum. Ultimatumet kom etter en samtale med min psykolog, som kunne fortelle meg at jeg hadde for lite serotonin i kroppen til å kunne ”løfte meg selv” opp av det blå mørke. Kroppen min trengte et stoff, og det stoffet kalles serotonin (det stoffet skal jeg skrive mer om i et annet innlegg).

- Du har for lite serotonin, sa han, og kanskje er det slik at du skulle prøve et medikament som høyner serotonin-nivået i kroppen din og hjelper deg til å ha det litt bedre?
- Er det medikamentet som går under fellesbetegnelsen ”lykkepiller” du mener, spurte jeg.
- Ja, svarte han. Gå hjem å tenk over dette, for du har slitt lenge nå. Sa han.


Jeg brukte julen til å tenke. Og en juledag slo en tanke ned i meg; ”Dette serotoninet må jo lages ut ifra noe vi har i - eller tilfører kroppen vår. Hva kan det være?” Og der startet faktisk jakten. Min jakt på å høyne mitt serotonin-nivå uten ”lykkepiller”.

VIKTIG!
Jeg vet og ser at mange trenger hjelp til å høyne glede og vitalitet og kurere sin depresjon med de medikamenter vi kaller "lykkepiller". Om du går på slike medikamenter, så snakk for all del med din lege - ikke slutt med disse før du vet hvordan - eller om du kan gjøre dette. Men det du kan gjøre (i mellomtiden) er å styrke kroppen din med et kosthold som gjør at du kanskje kan "gå av" medisinene (den prosessen avtaler du med din lege!) på en bedre og raskere måte, siden kroppen din styrkes av det du spiser - i mellomtiden.

HVA ER DET JEG HAR SPIST NÅ?
Gode lyse dager har selvfølgelig vært en del av livet mitt også. Men det pussige er, når disse gode dagene har strålt mot meg, så har et lite spørsmålet stadig har surret i bakhodet mitt. Spørsmålet har vært: ”Hva er det jeg har spist nå?”.

Men jeg har ikke lyttet til den lille stemmen fra bakhodet. Jeg stoppet ikke opp for å tenke over hva jeg kunne ha spist som akkurat da høynet humøret, klarnet tankene og slapp latteren løs (foruten de fantastiske menneskene jeg har rundt meg).

NEI OG JA
Da jeg kom tilbake til min psykolog noen dager etter nyttår, hadde jeg svaret klart.
- Nei, det blir ingen ”lykkepiller” på meg. Jeg ønsker ”å finne” det serotoninet jeg så sårt trenger på andre måter. Via å forandre på kostholdet mitt.

Hele julen gikk med til å lese meg opp - og lytte til forskere og eksperter på YouTube og TEDtalks og andre steder, om hva de hadde å si om mat og hvordan den påvirker oss på godt og vondt. Jeg var selvfølgelig svært lydhør når de hadde kunnskap å gi meg om mat og hvordan den kan påvirke våre sinnsstemninger. Etter hvert som jeg har lest og lyttet, hvilket jeg stadig gjør, blir jeg mer og mer klar over hvor fantastisk hjernen vår er, hvor fabelaktig kroppen vår er, hvor følsomt dette systemet som heter kropp, hjerne og gjerne - sjel - er. Hvor sammensatt og ”helt” dette systemet er. Om vi begynner å ta vare på ”dette systemet” dette ”hele” på en god måte, og tilfører det de næringsstoffer det trenger, tar det faktisk ikke lang tid før alt begynner å for å virke optimalt.


HVA ER DET JEG MANGLER?
Det første jeg gjorde etter å ha oppdaget dette, var å spørre meg selv: hva er det jeg IKKE spiser? Hva er det kroppen min mangler? Etter mye grubling, kom jeg frem til at jeg spiste svært lite som inneholdt C-vitaminer. Men, C-vitaminer er jo bare noe man tar for ikke å bli forkjøla, tenkte jeg, og det er jeg svært sjelden (så det må jeg vel ha nok av?) – det kan umulig ha innvirkning på tanker og nedstemthet…Så feil kan man ta! Jeg fant svært mange svar som viste at C-vitamin, og mangel på det, kunne føre til depresjon:

”Mangel på C-vitamin kan forekomme hos personer med et ensidig kosthold. Den alvorligste mangelsykdommen er skjørbuk, som skyldes en svekkelse av bindevevet i kroppen. Tegn på skjørbuk er blødninger under huden og fra tannkjøttet, løse tenner og leddsmerter. C-vitaminangel kan også føre til depresjon, blodmangel, tiltaksløshet, dårlig matlyst og et svekket immunforsvar.”

http://www.lommelegen.no/artikkel/vitamin-c

Det var da jeg begynte å kryste et par appelsiner hver eneste morgen. Gule, herlige appelsiner! Som smaker vidunderlig, og som ser ut som sola selv. Og det magiske var at det hjalp. Etter få dager. Det skjedde noe med det ”blå”. Det gikk over fra det mørke - til det lyse ”blå”.

Forts. følger :)






  • Comments(0)//blogg.helpyourself.no/#post0